Professor Knut Einar Larsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har i mange år studert trearkitektur og arkitekturbevaring i Japan og Norge. Det hele startet med et tilskudd fra SJSF i 1989. «Tilskuddet gjorde det mulig for meg å innlede et langvarig samarbeid med japanske kolleger. Jeg kan trygt si at uten tilskuddet ville yrkeskarrieren min sett annerledes ut.»
De første kontaktene åpnet andre dører. Med et langtidsstipend fra Japan Foundation i 1989/1990 tilbrakte Larsen et år i Japan, der han studerte teorier og metoder innen japansk arkitekturbevaring. Han samarbeidet med eksperter ved det japanske kulturdepartementet, Japanese Association for Conservation of Architectural Monuments og de nasjonale forskningsinstituttene for kulturminner i Tokyo og Nara.
Studiet ga ham forståelse for den japanske tilnærmingen til bevaring, som til da ikke var anerkjent i Vesten. Siden både Japan og Norge har en arkitekturarv av trebygninger, hjalp bakgrunnen hans ham til å forstå de japanske arbeidsmetodene. Da metodene ble kjent blant vestlige eksperter gjennom hans publikasjoner og foredrag, følte den japanske regjeringen seg ifølge Larsen trygg nok til å ratifisere UNESCOs verdensarvkonvensjon.
I 1996 tildelte Japanese Institute of Architects ham Cultural Appreciation Prize, som første utlending. «Men det var det første tilskuddet fra Scandinavia-Japan Sasakawa Foundation som satte i gang arbeidet mitt i Japan.»
